antitetisk tolkning

Antitetisk tolking vil i rettslig forstand si å anvende motsatt regel på forhold som er omvendt av det som følger av lovens ordlyd. Bruken av antitese skyldes at man prøver å behandle forskjellig tilfeller som er omvendt av tilfellene i lovteksten, nettopp fordi disse tilfellene er så forskjellige fra det som står i lovteksten.

Faktaboks

Etymologi
av gresk antithesis, ‘motsetning’
Også kjent som
motsetningstolkning

Eksempel: I hevdsloven av 9. desember nr. 1 § 2 slås det fast at den som i aktsom god tro feilaktig i 20 år har trodd at en gjenstand tilhører ham eller henne, og derfor har rådet over den som eier, vinner rett til gjenstanden, det vil si hevder eiendomsrett etter 20 år. Vi leser: Har bruken vart i færre enn 20 år, vinner brukeren ikke rett. Strengt tatt står faktisk ikke det i loven, det står bare at 20 år rekker, det er i hvert fall nok. Selv om vi her leser ting inn i loven som faktisk ikke står der, er det naturlig å oppfatte hevdsregelen slik som vi gjør.

Et annet eksempel: Ifølge vergemålsloven av 26. mars 2010 § 8 er den som ikke er fylt 18 år, mindreårig. En antitetisk tolkning av bestemmelsen leder da til at personer som er fylt 18 år, ikke er mindreårige. Normalt er det rimelig å oppfatte lovtekster på den måten, selv om slutningen egentlig ikke følger direkte av ordlyden i loven.

Antiteser trekkes av domstoler, av forvaltningsorganer og av alle andre som tolker lover hvor motsetningsslutninger er på sin plass.

Lovgivningsteknikker

Antitetisk tolking er én av mange lovtolkingsteknikker. Andre er:

Som de andre lovtolkingsteknikkene kan antitetisk tolking nyttes som beskrivelse både av tolkningsprosessen og av tolkingsutfallet.

  • Brukt som argument i tolkningsprosessen, handler antitese om å nytte forskjellen fra loven som argument til å løse omvendte tilfeller motsatt av lovens løsning
  • Brukt om tolkingsutfallet, vil antitetisk tolking si å løse tilfellet omvendt av lovens løsning nettopp fordi tilfellet skiller seg så markant fra det lovbestemte tilfellet

Antitese og bokstavtolking

Antitese er på sett og vis en form for bokstavtforstålse fordi en ut fra lovens ordlyd kommer til at omvendte tilfeller må løses motsatt av hva loven gjør. Det er imidlertid en spesiell form for bokstavtolking.

  • Antitese handler om å trekke negative slutninger om den rake motsetningen til lovens tilfeller, mens alminnelig bokstavtolking handler like mye om det som positivt står i lovteksten som om det som ikke står der.
  • I tillegg bestemmer antiteser ikke bare at løsningen blir annerledes enn lovens. Løsningen blir motsatt.

Begrensninger

Ikke alle lovbestemmelser skal tolkes antitetisk. Enkelte ganger har lovgiveren nemlig ment å la være å bestemme annet og mer enn det som står med rene ord i lovteksten. I slike tilfeller kan vi snakke om 'i hvert fall'-regler: I hvert fall i de tilfellene som dekkes av lovteksten, skal rettsvirkningen bli den som loven foreskriver. Hvordan det ellers skal være, lar lovgiveren stå åpent. Da må en være varsom med å tolke lovteksten antitetisk.

Hvorvidt vi står overfor 'i hvert fall'-tilfeller eller overfor situasjoner hvor rettsvirkningen må bli den motsatte av de lovregulerte tilfellene, avhenger av hvor sikre vi kan være på at lovgiveren kun tok stilling til det som følger rett frem av lovens bokstav.

Foruten hensynet til å trekke motsetningsslutninger bestemmer andre rettskildefaktorer hvorvidt lovtekster skal tolkes antitetisk eller ikke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Erik M. Boe: Innføring i juss, 3. utg., 2010
  • Erik M. Boe: Grunnleggende juridisk metode, 4. utg., 2020
  • Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Rettskildelære

Erik Magnus Boe
Professor, Universitetet i Oslo