Lex specialis-prinsippet er en tolkningsregel som kommer til anvendelse ved motstrid mellom rettsregler av samme rang, og som er argument for at spesielle regler går foran mer generelle regler.

Faktaboks

Etymologi

av latin: lex = «lov» og specialis = «spesiell»

Grunner til lex specialis

Prinsippet er en naturlig konsekvens av hvordan regler er bygd opp. Akkurat som at unntak går foran hovedregler, går spesielle regler i utgangspunktet foran generelle regler ved utilsiktet motstrid. Grunnen er at spesielle regler er mer gjennomtenkte for sitt tilfelle enn den generelle regelen er.

Lex specialis som kollisjonsnorm og som tolkingsnorm

Prinsippet om lex specialis brukes ikke bare til å løse konflikter der to regler av samme rang kolliderer. Det vil si som kollisjonsnorm. Prinsippet brukes også ved tolkning av lover og har bakgrunn i tanken om at spesialiserte rettsregler går foran generelle rettsregler fordi man anser den spesielle regelen som et unntak fra den generelle, også når den generelle er nyest (se lex posterior-prinsippet).

Forholdet til andre kollisjonsprinsipper

Lex specialis har samme status som lex posterior. Det er et rettskildemoment som teller nokså mye. Trekker lex posterior og lex specialis i hver sin retning, gir ingen av dem veiledning om hvordan motstriden skal løses. Motstriden må da løses ut fra de andre rettskildefaktorene.

Dersom de motstridende reglene befinner seg på ulikt nivå, for eksempel at den ene er på lovs nivå og den andre på forskriftsnivå, gjør lex super-prinsippet at den trinnlavere regelen må vike.

Prinsippet om lex specialis blir sammen med lex posterior og lex superior betegnet som de tre kollisjonsprinsippene.

Utfordringer med lex specialis-prinsippet

Lex specialis skaper noen særegne problemer som lex superior og lex posterior ikke gjør. Det kommer av at det er vanskeligere å si hva som er en spesiell regel enn hva som er en trinnhøyere eller nyere regel.

Vanskene blir ekstra store når du kommer utenfor spesialfeltet og lurer på om du skal falle tilbake på den alminnelige regelen. For hva er egentlig den alminnelige regelen? Fremfor å ta for gitt at et helt regelsett, som kjøpsloven, er mer alminnelig enn andre regelsett, som husleieloven, og av den grunn skal anvendes på andre livsområder, må vi spørre om rettskildefaktorene alt i alt gir grunnlag for en slik slutning.

Siden begrepet alminnelig regel både brukes som systematisk fellesbetegnelse, som normalregel og som generell retningslinje, må det bygge på en fri rettskildevurdering av hver av reglene om det er den alminnelige regelen eller den spesielle regelen som skal brukes på andre tilfeller enn de som spesialregelen dekker. Ofte kan det derfor være bedre å holde seg til en hovedregel fremfor å slutte analogisk fra en unntaksregel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, «Rett, samfunn og demokrati», 5. opplag 2014 – ISBN 978-82-05-31041-4
  • Erik Boe, «Innføring i juss – Juridisk tenkning og rettskildelære», 3. opplag 2010 – ISBN 978-82-15--01634-4
  • Erik Boe, «Grunnleggende juridisk metode", 4. utgave 2020 – ISBN 978-82-15-03654-0
  • Erik Monsen, «Innføring i juridisk metode og oppgaveteknikk», 2. opplag 2014 – ISBN 978-82-02-39275-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg